Reisedagbok: Off-roading i Phoenix

På dette bildet fryser jeg faktisk. Midt i ørkenen. Her var det til og med kaldt for en nordmann.

I dag tok Rick meg med på Off-roading i ørkenen. Fra vi forlot huset, og til vi var tilbake igjen tok det ca. 6 timer, da inkludert en rask tur på butikken. Dette var første gang jeg har vært med på off-roading, men det er noe jeg har veldig lyst til å gjøre igjen. I tillegg til selve kjøreturen, er det en unik måte å få oppleve ørkenen.

Snø i ørkenen.

Rick og meg.

Naturen i Phoenix er utrolig flott, og jeg synes nesten det er overraskende hvor godt jeg liker den. Det er ørken liksom, hvor spennende kan det egentlig være? Vel, veldig spennende om du kommer fra den iskalde norskekysten. Etter at vi hadde kjørt en god stund i ørkenen kom vi opp i snøen. Jeg visste at jeg kom til få oppleve mye nytt da jeg reiste over dammen, men jeg forventet overhodet ikke å se kaktuser dekket av snø. Amerikanerene fra Phoenix synes selvsagt at dette var veldig stas, og vi kunne se biler stå parkert i veikantene, og folk som løp rundt i snøen. Kastet snøball på hverandre, og laget stygge snømenn som de satte på biltakene for å ta med seg hjem. Interessant.

Mye gjørme!

Her får jeg prøve å skyte med en AK47.

Det eneste jeg har skutt med før er luftgivær. Jeg hadde aldri sett et ekte våpen (bortsett fra hos politiet, o.l) før Rick fant frem sine. Utrolig facsinerende. Jeg skal innrømme at jeg var litt nervøs da jeg stod der med fingen på avtrekkeren, men det gikk jo i grunnen veldig fint. Jeg forventet egentlig å falle baklengs, og bli enda en av disse personenene som blir hengt ut i youtube videoer, men som sagt; det gikk overraskende greit. Bommet èn hel del, men jeg traff hvertfall en flaske - og jeg har video-bevis!
Det som overrasket meg mest var hvor høyt smellet var, til tross for hørselsvern. Hvordan folk kunne krige med slike våpen under andre verdenskrig uten hørselsvern, fatter jeg virkelig ikke. Hvordan kommuniserte de?